Valg: Professor Steinar Aas ser åpenbare forsøk på påvirkning av de politiske partiene, og oppfordrer alle til å bruke sin stemme under årets valg. Foto: Lise Fagerbakk.
Krangling, desinformasjon, trollfabrikker, valgpåvirkning og polarisering. Dette er noen få eksempler på de mange farer som truer det norske demokratiet.
Lav lavdeltakelse er en annen.
Mandag 8. september er det stortingsvalg – og da gjelder det å si sin mening gjennom å gi en stemme.
Professor Steinar Aas ved Nord universitet viser til en rekke eksempler på hvor fort et velfungerende demokrati med ytringsfrihet og åpne valg, kan endre seg til noe helt annet.
– En del av våre naboland har sterke utslag mot ytre høyre. Det som skjer i USA nå, er kjempeskummelt, sier Aas.
Det som skjer i USA nå, er kjempeskummelt.
Steinar Aas
– For noen år siden hadde ingen trodd at en person som Trump kunne bli valgt. I Italia er de helt fortvilte. De opplever fragmentering i samfunnet og lav valgdeltakelse hos de unge. Unge fra både Italia og Spania flytter. Det har noe med jobb å gjøre, men de har ikke tro på en framtid i hjemlandet. Slik migrasjon fører til uro, og vi ser nå mye uro og fysisk bevegelse i mange land, sier han.
Migrasjonen handler ifølge Aas også om at unge i mindre grad føler seg trygge.
– Mange land har vært preget av uro og migrasjon i lang tid. Heldigvis bor vi i en harmonisk del av verden, men det er ikke et gode å ha mange konflikter, sier han.
- Finn en forsker: Valg og demokrati
Ekkokammer
Framveksten av såkalte ekkokammer er med på å komplisere samfunnet.
Her møtes likesinnede og utveksler felles meninger. De debatterer i liten grad, men forer hverandre opp med de samme ensartede meningene.
– Det er ikke lenger bare en virkelighet i befolkningen – men flere, mener Steinar Aas.
Skogen av ekkokammer vokser. Den er en trussel mot demokratiet
Steinar Aas
Professorene Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen, er i sluttfasen på sin forskning om meningsjournalistikken i redaktørstyrte medier – som i økende tendens ikke lenger har en mening på lederplass.
– Det er en del redaktører i avismediene, som ikke lenger skriver ledere. Når redaktører skriver ledere, er det sterke stemmer. Skal vi få debatt i lokalsamfunnene, må vi ha meningssterke stemmer som både kan provosere og motivere, sier Morlandstø.
Hun erkjenner at både hun og Mathisen fant at flertallet av redaktører fortsatt tar et tydelig standpunkt i det de debatterer. Noe Morlandstø mener er viktig.
– Det er kjempeviktig at lokale saker blir diskutert og debattert i avisene, hvor du debatterer på bakgrunn av fakta. Dette er viktig spesielt før hvert valg. Det blir spennende å se om flere aviser følger på og kutter sine ledere. I så tilfelle kan det være negativt for demokratiet, sier hun.
Hun merker seg også at Meta og Tik Tok nå har blandet seg inn i debatten (se fakta).
Aas har også merket seg at samfunnet har endret seg.
– Nå har vi mange offentligheter, og mye av diskusjonen foregår i en digital verden mange ikke har innsyn i. Det fører til polarisering – og du får en skog av ekkokammer, hvor du i liten grad blir møtt med debatt.
– Du får bare mer av det du selv mener. Konsekvensen er ulik virkelighetsforståelse i ulike grupper – og et samfunnet som blir fragmentert, forklarer han.
Sterkt demokrati
Påvirkningen til tross. Parlamentarismen gir all makt og myndighet til folket, altså Stortinget.
– Vi har i Norge et av de beste demokratiene i verden. Men det varer ikke hvis vi ikke verner og jobber for å beholde det. Vi har tradisjon for å løse uenigheter, og det er i grunnen ikke stor politisk uenighet i Norge. I det store styres Norge omtrent på samme måte uavhengig av hvilke politiske parti som sitter med makten. Det er en av fordelene med parlamentarisme. Stortinget passer på at den er en garantist for demokratiet. Kjedelig kanskje, men det er forutsigbart og trygt, sier Aas.
Samtidig må vi passe på.
– Vi har alle et ansvar. I Norge har vi tradisjonelt vært flinke til å være enige og da må vi unngå å holde store grupper utenfor. Politikerne må lytte til folket og la folket være en del av diskusjonen, sier han.
Meta og Tik Tok grep inn mot Medietilsynet
Halvannen uke før valget 8. september, stanset Meta og Tik Tok Medietilsynets informasjonskampanje «Sjekk at det stemmer, før du stemmer».
Ifølge Medietilsynet er flere av kampanjens videoer fjernet. Tik Tok blokkerte også lenken til ung.no. Plattformene har ifølge tilsynet begrunnet inngrepet med at innholdet er politisk.
– At disse plattformene hindrer myndighetenes informasjon til befolkningen er problematisk. Medietilsynet driver ikke med politisk reklame. Dette er tvert imot en informasjonskampanje for å styrke unges mulighet til å forme selvstendige meninger basert på fakta. Dette er en viktig del av arbeidet med å trygge og beskytte demokratiet vårt, sier fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten.
Kampanjen er et samarbeid mellom Medietilsynet, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og henvender seg særlig til førstegangsvelgere. Den oppfordrer unge til å sjekke kilder, oppsøke flere perspektiver og bruke redaktørstyrte medier.
Forsker på lokalmedia
Professorene Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, er i ferd med å fullføre et forskningsprosjekt de har navngitt: «Meningsbærer eller meningsløs? En studie av lokal meningsjournalistikk i lokalmediene».
Temaet interesserer arrangøren av bransjetreffet «Svarte Natta». Professorene reiser derfor senere i høst til Tromsø, hvor mediebransjen samles for å diskutere denne, med flere saker.
Forsker på lokalmedia
Professorene Lisbeth Morlandstø og Birgit Røe Mathisen ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, er i ferd med å fullføre et forskningsprosjekt de har navngitt: «Meningsbærer eller meningsløs? En studie av lokal meningsjournalistikk i lokalmediene».
Temaet interesserer arrangøren av bransjetreffet «Svarte Natta». Professorene reiser derfor senere i høst til Tromsø, hvor mediebransjen samles for å diskutere denne, med flere saker.
