Fra Bodø til engelsk toppuniversitet

Høst 2023: førsteamanuensis Miriam Jensen Tveit sitter på sitt kontor ved Nord universitet, campus Bodø og aner fint lite om det som snart skal skje:

Det flyter inn en melding om en ny epost - fra England. Avsender er en kollega hun kjenner for sitt brennende engasjement for historiefaget. Et fag de deler interessen for – og som har gjort at de har jobbet sammen i flere forskningsprosjekt.

Nå spør professor Tom Lambert om noe helt annet.

Vil hun komme til England og Sidney Sussex College ved University of Cambridge, som «Visiting Fellow»?

– Jeg har kjent Tom i ti år og vi har vært i samme historienettverk. I det siste nettverket innså vi at vi har mye faglig til felles. Så jeg svarte ja på det som ble et fire måneder langt opphold vårsemesteret 2025, forteller Tveit.

Pomp og prakt

Om kollegaen var sikker, så måtte forslaget gjennom et styre som nøye vurderer hvem som en gang per semester får tittelen «Visiting Fellow».

– Det var en ære å bli invitert, forteller hun og smiler.

Så var det å vente …

– Det var rundt et halvt års ventetid før jeg kunne dra. Jeg hadde nok å gjøre for å holde meg aktiv, men jeg var spent. For jeg ble veldig glad da jeg fikk bekreftelsen på at jeg var valgt, forteller hun.

Dagen kom.

– Noe av det første du må gjøre er å stille i møte med rektor for colleget. Han er medisiner med spesialitet i tinnitus. Vi drakk te og snakket. De hadde forberedt meg godt, så vi hadde en fin samtale, forteller hun.

Samtalen ledet fram til en seremoni, hvor Tveit måtte sverge evig troskap til colleget. Seremonien er lukket for alle som ikke har en rolle i selve seremonien. Det er heller ikke lov å ta bilder.

– Det er mye pomp og prakt. Jeg måtte ha kappe på meg under seremonien. Andre hadde kappe og hatt, i det som var et lukket og veldig høytidelig arrangement. Der sverget jeg ed til colleget. Dette er en livslang ed, og jeg kan for alltid besøke colleget, forteller Tveit.

Felles faginteresse

Den felles forskerinteressen dreier seg om det historiske forholdet mellom Norge og England og jurisdiksjon i middelalderen.

– Vi ser på tidlig 1000-tallets Nordsjøimperium. Jeg ser på hvilke tradisjoner og lover som England førte til Norge – mens Tom ser på norsk innflytelse i England. I 1028 hadde engelske Alfiva med sønnen Svein invadert Norge. Dette regimet er godt kjent, men det er ikke forsket mye på det som var et engelsk styre av nordmenn. Alfiva var faktisk den første kvinnelige regenten i Norge, forteller Tveit.

Ifølge historiske kilder, førte Alfiva et hardt styre etter Olav den hellige sitt fall i 1030.

Det varte ikke lenge før hun og sønnen ble jaget ut av landet. Men ifølge Tveit satte hun spor som kan sees i Norge den dag i dag.

– Alfiva innførte lover og skatter etter engelsk mønster i Norge. Jeg forsøker nå å finne kilder på hennes engelske side. Jeg har funnet ut at hun kom fra Northumbria nord i England, og hadde skandinaviske kontakter, forteller Tveit.

På denne tiden var Northumbria et kongedømme som lå nord i England og sørlige deler av dagens Skottland.

– En del av den engelske befolkningen har skandinaviske aner, lovgivning og kultur. Slik at det er en nordisk innflytelse på England. Dette er noe Tom ser på. Jeg ser på den engelske innflytelsen i Norge. En del av hennes lover og regler ble betydningsfulle for utviklingen av det norske kongedømmet, sier historikeren.

Fra morgen til kveld

Månedene i England ga Tveit gode muligheter til å snakke med, forske på og diskutere denne arven.

– Det var et fantastisk opplegg. Du både bor, spiser og jobber i det colleget du er en del av. Det er tverrfaglig, slik at du blir kjent med flere ulike fag. Det er også mange regler. En av dem er under lunsjen, hvor du setter deg på første ledige stol, og ikke sammen med de du kjenner. Slik blir du kjent med folk du ikke kjenner, forteller hun.

Hennes gode venn Lambert ga gode råd på veien, og tipset om både skrevne og uskrevne regler. Det kom godt med.

– Alle var nysgjerrige på den nye, slik at jeg fikk snakket med mange. Både ansatte og studenter. Dette gjorde at jeg fra dag en følte at jeg var en del av fellesskapet, forteller hun.

Her ligger en av forskjellene mellom Cambridge og de fleste andre universiteter i England.

– Ansatte og studenter bor og jobber/ studerer på det colleget de er. Alle spiser lunsj og middag sammen. Alle bruker disse møtene til å bli kjent, og til å bli kjent med andre fag enn de du holder på med, forteller hun.

I tillegg holdes seminarer med ulike tema, hvor alle kan delta.

– En generøs mulighet

Tveit jobbet og studerte i den tilmålte tiden.

– Jeg deltok i seminarer, og jeg hadde foredrag. Så hadde jeg kontakt med det historiske fakultetet på universitetet. Der deltok jeg også på forsker- og studentseminarer, forteller hun.

Tilknytningen gjør at hun både kan besøke og også ha et nytt, faglig opphold på colleget. Hun har allerede vært tilbake.

– Det kollegiale inne på colleget var veldig fint. Det var veldig fint å bli kjent med andre fagkollegaer. Alle har en sterk respekt for de ulike fagdisiplinene, uavhengig av om de selv er fysikere, medisinere, samfunnsvitere eller historikere. Opplevelsen var at alle disiplinene er like viktige for å utvikle et godt og fredelig samfunn, forteller hun.

I England regnes alle fagdisiplinene som viktige for å utvikle et godt og fredelig samfunn

Førsteamanuensis Miriam Jensen Tveit, Nord universitet

Hun har ikke den samme opplevelsen hjemme i Norge.

– I det offentlige ordskiftet i Norge, får du ikke alltid inntrykk av at alle fag er like viktig. I England er tanken at du må forstå fortid og nåtid for å løse framtidens utfordringer, sier Tveit.

Oppholdet har åpnet dører.

– Jeg har nye bekjentskap og nettverk, og vi planlegger nå seminarer og arbeid. Jeg er invitert til Kings College i England, og til Italia. Jeg jobber videre med Lambert – og i juli 2026 skal jeg delta på en internasjonal middelalder-konferanse i Leeds. Jeg finner samarbeidet veldig nyttig. England har ulike perspektiver og et stort forskningsfelt for vikingtiden, slik at det er veldig nyttig å forske sammen.