Denne artikkelen er over ett år gammel.
Det er Erlend Bullvåg, tidligere dekan ved Handelshøgskolen (HHN) og nå direktør ved Kunnskapsparken Bodø, som uttaler dette. Han sier at det er stor forskjell på å bli forsket på, til selv å være en aktiv deltaker i forskningen sammen med internasjonale kapasiteter.
En forutsetning for Indeks Nordland
Bullvåg er kanskje mest kjent som «Indeks Nordlands far», og han går så langt som til å si at uten forskningen generelt og doktorgradene spesielt, så hadde vi faktisk ikke hatt noe Indeks Nordland.
– Langt mindre kunnskap med relevans for næringslivet i landsdelen ville vært tilgjengelig. Nord-Norge ville hatt et langt karrigere kunnskaps -og tallmateriale om nærings- og samfunnsutvikling. Noe som igjen ville svekket bedriftenes konkurranseevne på eksportmarkedene, og ført til at mange flere beslutninger om viktige utviklingsgrep ville vært tatt «over hodene» på oss som bor og virker her, sier han.
Nye analytikere og beslutningstakere
− Den eneste måten å få til et fagmiljø som kan utdanne doktorander, er å bygge det selv, sier Bullvåg.
Og byggesteinene kom på plass, en etter en. Først siviløkonomutdanningen, som var starten på veien til en doktorgrad.
− Det er klart det har stor betydning at vi fra siviløkonomutdanningen kunne sende ut analytikere og beslutningstakere som landsdelen har tørstet etter, sier Bullvåg.
Han kaller det en avgjørende byggestein for etablering av doktorgradsprogrammet ved HHN.
− Vi fikk flere akademikere på høyt nivå, med praktisk og relevant forskning på CVen. De hadde måleinstrumenter, og var opplært til å tenke bedriftsøkonomi, nyskaping, strategisk markedsarbeid og ledelse. Moderne kunnskap møtte konteksten Nord-Norge og gjorde både god samfunnsutvikling og vekst i mange bedrifter mulig, sier han.
Åpen og utforskende kultur
Bullvåg mener kulturen ved Handelshøgskolen Nord har utviklet seg ut fra det sammensveisede fagmiljøet ved fakultetet, der en møtte en sammensatt studentmasse og «utradisjonelle økonomistudenter».
Selv var han i utgangspunktet ingeniør med økonomisk tilleggsutdanning, og stod for den linjen der teknologi og økonomi samhandlet.
− Det var noe helt nytt. En mer åpen, innovativ, annerledes og utforskende kultur enn ved andre handelshøgskoler var et faktum. Det var lov til å stille spørsmål, sier han.
Utvidet økonomibegrep
Så kom den første doktorgraden, ifølge Bullvåg en svært viktig milepel, og et kvalitetsstempel på en handelshøgskole.
− Den ble på mange måter en gamechanger i norsk universitetsverden, et resultat av en mer utforskende og åpen kultur, og banet vei for lignende modeller ved andre institusjoner, mener han.
− Vi brakte noe helt nytt inn i norsk doktorgradsutdanning i bedriftsøkonomi. Økonomibegrepet ble utvidet, perspektivene flere, og forskningen foregikk i nær kommunikasjon med informantene. Øystein Widding var starten på noe helt nytt i sin doktorgrad, noe som snudde opp-ned på den tradisjonelle persepsjonen av bedriftsøkonomi. Hans metode som baserte seg på intervjuer og fortolkning til ny teori, sammen med fakta om bedriftene, er i dag pensum på alle doktorgrader, sier Bullvåg.
Attraktiv internasjonal samarbeidspartner
Gjennom doktorgradsarbeidet fikk Handelshøgskolen tilgang til langt flere forskningsressurser. En ble tidlig vertskap for internasjonale forskerkonferanser, og ble en attraktiv samarbeidspartner i mange internasjonale fagmiljø både i Europa og USA.
− Det er bare å se på publiseringsmengden sammen med internasjonale forskere, sier Bullvåg.
Mange tema er blitt utforsket i norsk kontekst, med link til nordnorsk næringsliv, og med direkte relevans. Det har tilført ekspertise både til reiselivet, industrien, havbruksnæringen, regionale utviklingsmiljøer og fremmet eksportbedriftene.
Banet vei for bedriftsetableringer
Gjennom forsknings- og utviklingsarbeid har mange nye bedrifter sett dagens lys, i samarbeid med blant annet inkubatorer.
− Vi ser mye mer forskningsarbeid i forretningsplanene, sier Bullvåg.
Doktorgradsprogrammet har i tillegg til fagmiljøet ved HHN overrislet andre universiteter og instituttsektoren med flinke forskere. Slik er utdanningen ved HHN også en viktig utdanning nasjonalt.
Erlend Bullvåg mener Handelshøgskolen Nord har utnyttet sin geografiske beliggenhet svært godt, og fortsatt gjør det.
– Det oppleves som attraktivt og eksotisk å besøke HHN, både for forskere og studenter. Mange opplever det som spesielt å bygge relasjoner til et universitet nord for polarsirkelen, og er imponert over det faglige nivået.
− Vi så det fra starten av, det var kult å komme hit. Gjennomgangstonen var at «dere er positive og jobber som faen».
