Her får sykepleierstudentene øvd på reelle akuttsitasjoner

– Det er veldig gode markører og de er veldig bra sminket, og de lever seg virkelig inn i rollen, sier Siri Aas om sin opplevelse av realismen i scenarioet på Øvelse Nord.

Når vi møter henne er hun del av et team som behandler en brann- og røykskadd pasient.

Under denne utgaven av øvelsen var det en større brann med mange skadde som var scenarioet studenter og nødetater øvde på.

– Det blir litt stress og man kjenner jo shit, det føles som en reell akuttsituasjon. Det blir fort fullt av pasienter her på akuttmottaket. Man må agere fort og gjøre ting raskt, sier Aas.

Hun har ikke stått i en så stor krisesituasjon tidligere, men har erfaring fra jobb i akuttmottak og en mindre øvelse i traumemottak.

Veileder medstudenter

Hennes oppdrag for dagen var blant annet å ta imot pasienter, få dem fordelt i akuttmottaket og koordinert flytting av pasienter når det ble ledige senger.

– I dette scenarioet er spisskompetansen til en operasjonssykepleier å veilede sykepleiere hvis det skal legges inn thoraxdren, forteller Aas.

Et thoraxdren er et rør som brukes for å tømme brystkassen for luft eller væske. Aas har valgt å spesialisere seg i operasjonssykepleie både fordi hun finner det teknisk og interessant, samt at hun liker turnusen som har mindre arbeid på kveld og natt.

–​ Jeg har lyst til å spesialisere meg og bli skikkelig god på noe, forklarer Aas.

Eksperthjelp på laget

Med på akuttmottaket i teamet rundt den brannskadde pasienten er også en kirurg fra Forsvaret og en sykepleier.

– Kirurgen hadde forelesning for oss i går om rask triagering, altså hvordan vi skal prioritere pasientene kjapt, sier Aas.

På akuttmottaket er kirurgen med på å gjøre vurderinger av situasjonen.

– De veileder oss og hjelper oss litt med for eksempel intubering og hvilke og hvor mye man skal gi av et medikament og har et overoppsyn. En lege ville hatt en slik rolle også i et reelt oppdrag, forklarer Aas.

Hun føler at øvelsen gir et bra læringsutbytte.

–​ Man lærer samhandling og hele greia. Når jeg jobber som operasjonssykepleier vil det i hovedsak være planlagte operasjoner, men blir det krise så må alle trå til i en slik situasjon, det er en nyttig erfaring. Men heldigvis er det ikke ofte.

Gode spørsmål og observasjoner

Fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) var det naturlig nok mange i sving under øvelsen. Det er studenter med fra sykepleier-, spesialsykepleier-, paramedisin-, operasjonssykepleier, og intensivsykepleier-studiet.

Med på øvelsen er også en rekke undervisere, deriblant førsteamanuensis Amalie Nilsen Hagen.

– Øvelsen går veldig bra, det er artig. Studentene spiller godt som markører, og studentene våre er dyktige. De stiller gode spørsmål, gjør gode observasjoner og vurderinger, sier Hagen.

Styrer spillet

Hun mener Øvelse Nord er en veldig god læringsarena, både for ferske og erfarne klinikere.

– De får utøvd sin klinisk vurderingskompetanse, spesialsykepleier-studentene får øvelse i det å veilede andre studenter, det er en god øvelse også for de som er erfarne sykepleiere, sier Hagen.

Selv er hun med som “controller”.

–​ Vi styrer litt hvordan spillet i øvelsen går. Hvis vi ser at det er litt rolig kan vi slenge på litt action. Vi sørger for at det blir flyt og at det blir rullert på de ulike rollene.Det skal ikke bli kjedelig for studentene, og det er viktig at de får sett hvordan et akuttmottak virker fra ulike poster, sier Hagen.

Mer erfaring

Marius Svendsen studerer for å bli intensivsykepleier og bistår her en profesjonell anestesisykepleier som skal lede et inngrep hos en pasient. Svendsen deltar med aktivt klinisk arbeid på pasienter, og veileder andre studenter under øvelsen.

Han har vært med på øvelsen en gang tidligere, da som sykepleierstudent.

– Jeg har litt mer erfaring nå og merker at jeg har mer kontroll nå enn første gang, sier Svendsen.

– Jeg klarer å holde roen, og det handler om prioritering av pasienter og det kan være utfordrende når det kommer ti personer i slengen og det er veldig kaotisk. Man må bare bruke det man har lært og selektere de som er hardest skadet, sier Svendsen.

Han opplever prioriteringsjobben som den vanskeligste. Koordinering av pasienter er også viktig for å få videre stabile pasienter, slik at nye kan komme inn.

– Vi rullerer mellom alle stasjonene og blir godt kjent med alle aspekter av et akuttmottak, sier Svendsen.

Artig måte å lære på

Anna Ellingsen som studerer for å bli akuttsykepleier og er på sitt andre år, er med på øvelsen for første gang. Vi møter henne på akuttmottaket når hun jobber på sin første pasient.

– Her handler det om å få pasientene nok stabile til å sendes videre til neste instans, som er intensiven, sier Ellingsen.

– Det har vært mye action og kjempeartig, jeg har lært masse nytt, sier Ellingsen.

Tidligere i øvelsen stod hun i triageringen hvor hun i løpet av kort tid måtte være med å prioritere hvilke pasienter som skulle følges opp først.

–​ Det er en veldig artig måte å lære på, få lov å prøve og feile litt, samt lære av medstudenter og andre som er med, sier Ellingsen.​