Denne artikkelen er over ett år gammel.
I år kan Handelshøgskolen ved Nord universitet feire et gjennomsnitt på fem disputaser per år gjennom en tjueårsperiode. Det var målsettingen ved oppstarten av doktorgradsutdanningen.
Fra Hardanger til Ghana
Da Øystein Widding bestemte seg for å ta doktorgrad, var den største frykten at han ville gå arbeidslivet i møte med «for lite fres og fart», som han selv uttrykker det. Men doktorgraden med den fremoverlente tittelen «Bygging av kunnskapsreservoarer i teknologibaserte nyetableringer» skulle vise seg å bringe med seg betydelige elementer med futt i. Både for utviklingen av det økonomiske fagmiljøet i Bodø, og for de mange studentene som har fått nyte godt av hans entusiasme og brennende iver for kunnskap generelt og entreprenørskap spesielt.
Tilfeldighetene ville at det blir Phebe Asantewaa Owusu fra Ghana som disputerer som nummer 100, og dermed sørger for at målsettingen om å uteksaminere gjennomsnittlig fem doktorer i året, holder stikk. Hun representerer både det store innslaget av internasjonale kandidater, og problemstillinger som tar pulsen på globale utfordringer.
Bodø i bresjen
– For meg ble entreprenørskapsmiljøet i Bodø svært viktig for videre veivalg, sier Øystein Widding. Han forteller om et relativt ferskt forskningsfelt der Bodø fikk pionerstatus.
– Innenfor dette miljøet var kunnskapsledelse et hett tema. Under en studietur til NTNU utvidet konteksten seg da jeg fikk øyene opp for teknologibaserte oppstarter, og jeg kombinerte disse tre elementene - entreprenørskap, kunnskap og teknologi - til noe som ble mitt, sier Widding om sin egen tese.
Den modellen som ble skapt gjennom doktorgradsarbeidet har han brukt aktivt i sin egen entreprenørskapsreise som grunnlegger av NTNUs entreprenørskapsskole, og videre som en av drivkreftene bak MBAen ved Nord universitet og Engage Nord. Den handler kort sagt om å bygge kunnskapsreservoar, en base der du kan hente ut kunnskap, og hvordan få tilgang til kunnskap du ikke selv besitter.
Helse og bærekraft
For Phebe Owusu kom interessen for sammenhenger mellom helse og økonomi da hun som bachelorstudent i ernæring var en del av et tverrfaglig studentteam. Gruppen ble sendt ut i et lokalsamfunn i Ghana for å identifisere en utfordring. Sammen skulle de finne måter å løse problemet på.
– Det var i denne perioden jeg fikk øynene opp for viktigheten av ernæring. Både direkte, men også indirekte ved at en del av bøndene gikk glipp av inntekt fordi de ikke hadde muligheten til å bearbeide varene sine lokalt. Dermed ble deres produksjon verken bærekraftig eller nyttig i forhold til ernæring, sier Phebe, som senere tok sin master på Kypros, nå med et mer helhetlig helsefokus.
Da hun ble tilsatt som stipendiat ved Handelshøgskolen Nord, utkrystalliserte det seg en problemstilling for doktorgradsarbeidet som tar høyde for sosioøkonomiske og miljømessige faktorer som påvirker vår helse generelt, og gravides helse spesielt.
Øker målsettingen
Dekan Gry Alsos ved Handelshøgskolen er svært fornøyd med at målsettingen om fem kandidater i året er oppnådd over den første tjueårsperioden. Nå ser hun framover, og har tro på at det blir flere enn fem per år framover, kanskje så mange som ti.
– Da er vi på rett spor. Det er viktig både for fagmiljøet og samfunnet rundt oss at samfunnsrelevant forskning foregår i nord. Det skal vi fortsette å jobbe for, sier Gry Alsos.
