Populær: Abid Raja bidro til å fylle Stormen bibliotek under Lytringen «Hvorfor lukker vi øynene for æresvold?». Her deltok også Severinsen med en klasse, og Raja ble ifølge henne populær i engelskklassen vg3 ved Bodø videregående skole. Alle foto: Lise Fagerbakk
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Lytring har godt oppmøte og gode lyttetall hos NRK P2. I år som sist år, med nye rekorder. Av mange ansett som en av nåtidens mest aktuelle og beste debattarenaer.
Det sier lærer Kjersti Severinsen ved Bodø videregående skole.
– Jeg har hatt både vg1 og vg3-klasser med meg tre ganger. Selv om dette er i faget engelsk, så er debatten en unik læringsarena nesten uavhengig av fag, sier Severinsen.
Det hele begynte i fjor vår, da Severinsen sammen med vg3-klassen i engelsk så dokumentaren om Andrew Tate. Ikke lenge etterpå varslet Lytring debatten «Hvorfor er vi så redde for manneopprøret?»
– Det var en veldig bra debatt. Jeg syntes det, og elevene syntes det. Etter hver debatt snakker vi om temaet, hva som ble sagt, hvordan debatten gikk og hvordan de ulike i panelet argumenterte. All diskusjonen i etterkant foregår på engelsk, forteller hun.
Godt publikums- og lyttertall
Redaktør Anki Gerhardsen i Lytring, merker at stadig flere publikummere tar turen.
– Antall lyttere i NRK P2 holder seg jevnt rundt 80.000, forteller hun.
Årlig hører tett på en million mennesker Lytring i P2. Besøkende i 2024 landet på 1.240, og 5.159 personer benyttet seg av den digitale sendingen. 2025 har også begynt bra.
– I februar holdt vi Lytring på Mo i Rana, med tittelen «Hva skal en kommune egentlig drive med?». Da kom det 93 besøkende og 615 personer så samtidig sendingen digitalt. Det er rekord på Mo, sier Gerhardsen.
Hun tror den økte interessen har sammenheng med den alvorlige tiden vi er inne i, med samfunnsendringer, dyrtid – og krig i Europa.
– Folk virker å være opptatte av alvorlige ting, sier hun.
– Bra for klassemiljøet
Det tenkte også lærer Severinsen, da Lytringen «Hva skjer med Ukraina?» ble lansert.
– Vi har to elever fra Ukraina i en av klassene, og jeg tenkte det kunne være bra for klassen å høre hvordan de hadde og har det. Samtidig snakket vi på den tiden mye om USA og Donald Trump. Han sa jo blant annet at han skulle få slutt på krigen i løpet av en dag, forteller hun.
Engelsklæreren mener å se en positiv effekt av å dra ut av klasserommet.
– Lytring er en arena veldig få unge vet om. De må tas med dit for å oppleve det. Det er god debatt og skreddersydd for undervisning. Det er bare å ta de med. De får øvd på det å tenke selv, høre ulike perspektiver og tenke kritisk. Samtidig er Lytring litt høytidelig og litt formell. Det tror jeg ungdommen har godt av, og det virker som elevene liker det. I tillegg har vi en hyggelig stund sammen. Jeg føler vi få et bedre klassemiljø av aktiviteten, sier hun.
Lytring
Lytring er en debattarena som skal styrke et forskningsbasert, offentlig ordskifte som er aktuelt, spennende og lærerikt for innbyggere i hele landet. Lytring er en arena der forskere møter samfunnsdebattanter for diskusjon og refleksjon.
Lytring
Lytring er en debattarena som skal styrke et forskningsbasert, offentlig ordskifte som er aktuelt, spennende og lærerikt for innbyggere i hele landet. Lytring er en arena der forskere møter samfunnsdebattanter for diskusjon og refleksjon.
