Pengene strekker ikke til for studentene

Pengene strekker ikke til for studentene
De har ikke mange hundre kronene igjen når alt studentene MÅ ha, er betalt. Maten bekymrer, i en tid hvor vi opplever tidenes prishopp på dagligvarer.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Studentene rammes hardt av økte priser på varer og tjenester.

Vi får 8 000 kroner i stipend. Husleien er på kroner 6 030 for de største rommene, og kroner 5 600 for de minste. Vi betaler for klesvask, tørk, skolebøker- og utstyr. Da er det ikke mye igjen, sier Marie Øverheim, 3. års barnevernstudent ved Nord universitet.

Sammen med Cassandra Stenestø, Alvi Helland og Cindy Kingmala bor hun på Mørkvedlia studenthjem i Bodø. Den trange økonomien er ikke et daglig samtaleemne, men studentene er meget bevisste på hva de må betale for både mat, klesvask og trening - og hva de kan spare inn på. 

- Vi har blant annet en stor sekk hvor vi kaster alle tomme flasker. Disse panter vi på butikken, kjøper mat og går hjem igjen og lager felles middag. Det lønner seg, sier Stenestø – som går 2. år internasjonal markedsføring.

Studentene har flere life hacks i ermet:

Tips: Lag mat fra bunnen. Det koster mye mindre enn å kjøpe halvferdig eller ferdig.

Tips: Last ned Coop-appen og følg med på kupongene. Følg også med på tilbud.

Marie Øverheim skriver alltid en handleliste før hun går og handler. – Jeg handler alltid billigprodukter. De har ofte samme produsent som merkevarene. Så vær prisbevisst – og ha med eget handlenett, anbefaler Øverheim.​ Foto: Lise Fagerbakk

Lag et budsjett

Flere setter også opp et budsjett. 

- Vi må betale 15 kroner for en klesvask, og 10 kroner for bruk av tørketrommelen. Dette gjør at jeg venter med å vaske klær til jeg har en full maskin, sier Øverheim.

Det nikkes rundt bordet. Klær snakkes det kanskje litt mer om. Klær studentene sjelden har råd til å kjøpe. 

- Da jeg flyttet hit fra Bergen måtte jeg kjøpe meg varmere jakke. Og her oppe må vi jo også ha ullundertøy. Det er ikke lett når noe blir utslitt og du må ha nye klær, sier Stenestø.

Studentene skulle gjerne ønske at pengene også strakk til noe sosialt. 

Vi er jo studenter, og skulle jo ønske at vi av og til også kunne dra på kino, dra å bowle, eller gå ut å spise, sier Øverheim.

Det blir ikke mye slikt. Etter at husleie, klesvask, forsikring, trening og skolebøker er betalt, må studentene prioritere å kjøpe mat og dagligvarer. 

- Vi merker godt at matvareprisene har økt. Flere av oss lager store porsjoner, og spiser en del restemat. Da kan du klare deg med i under 300 kroner per uke. Som student må du rett og slett spise mye restemat, sier Øverheim.

Tips: Les varedeklarasjonen. Ofte er billigmaten produsert av samme produsent som andre varer.

Tips: Planlegg matuka og handleturen. Slik sparer du penger – og slik kan du også få råd til å spare.

Må jobbe hele sommeren

Flere ser seg derfor nødt til å jobbe hele sommeren for å ha nok penger når studieåret begynner. 

- Jeg og Alvi hadde begge to jobber i sommer for å tjene nok til studieåret, forteller Øverheim.

Ikke minst er dette viktig fordi lånekassen ikke gir noe stipend for juli måned.​ Hybelen må likevel betales. Samtidig øker leieprisen hvert år. 

- Vi fikk 100 kroner i økt månedlig stipend i år. Hybelen økte med 200/ 300 kroner.

Øverheim sjekker inn varene. 13 artikler – 287 kroner. Creme Fraiche laktosefri og Rømme laktosefri er to av varene som er medl på å dra prisen opp. – Creme Fraiche laktosefri koster kroner 35, mens den vanlige koster kroner 24. Laktosefri rømme koster 22,60 – mot 17,40. Også melken er dyrere for oss som er laktoseintollerante, sier hun. Foto: Lise Fagerbakk

Studentene får​ det verre og verre

Dosent Asgeir Solstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet, er ikke i tvil om at studentene trenger økt økonomisk støtte. 

Vi som foreleser ser jo at studentene i økende grad kommer i klem mellom jobb og studier. Sitasjonen har vært slik i mange år, men den blir bare verre og verre, sier Solstad.

Han ser ingen umiddelbar lindring. 

- Når det gjelder boligmarkedet er det ingen quick fix. Leieprisene vil ikke bedre seg på kort sikt, slik at det er ikke bare, bare å finansiere en studenthybel. Strømprisen ser ut til å variere og vi må også være forberedt på at den vil øke. Jeg synes derfor det er veldig, veldig klart og tydelig at studentene bør få økt økonomisk støtte, sier Solstad.

Han anbefaler økt fokus på deling, som en løsning på å spare penger. 

- Du kan redusere utgiftene ved å gå sammen om hus. Bor du vegg i vegg med en student på samme studie kan dere dele på skolebøkene ved å kjøpe halvparten hver, sier han.

Særlig i studentboliger er muligheten for deling stor; bøker, bruksgjenstander og mat. 

- Vær også bevisst på hvem som tilbyr studentrabatter – og se over hvilke tjenester du bruker sjelden, eller tjenester du kan dele; ex. Netflix.

Tenk at mange bidrag små kan utgjøre mye!​

Studentøkonomien går i minus

Dosent Asgeir Solstad ved Nord un​iversitet har sett nærmere på den faktiske økonomien og hverdagen til studenter uten jobb: ​

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har laget en budsjettmodell for husholdningsbudsjett. Her har de regnet på hva det koster å drive et hushold når det gjelder utgifter til mat, klær og andre ting vi løpende kan regulere hvor mye vi bruker til. Dette har jeg lagt til grunn for å vise hva det koster for ei jente mellom 20 og 30 år å leve pr. måned. I tillegg til dette kommer utgifter til husleie, forsikringer o.l. Men slik ser oversikten ut:

  • Mat kr 3.310
  • Klær/ sko kr 950
  • Personlig pleie kr 890
  • Mediebruk kr 2.030
  • Dagligvarer etc. kr 820
  • Sum kr 8.814

I tillegg til levekostnader, må studenter ha et sted å bo. Om vi legger samskipnadens priser til grunn, varierer dette mellom rundt kr. 4500,- og kr. 5500,-, selv om det også finnes dyrere løsninger. Husleie i det private markedet varierer. Men ifølge Leiemarkedsundersøkelsen (SSB), koster en ett-roms hybel i gjennomsnitt kr. 7690,- i Norge. Det er rimelig å anta at dette kan være høyere på studiesteder, hvor markedet ofte er mer presset. Studiestøtten for norske studenter er på kr. 126357,- for 10 måneder. Det gir en månedlig inntekt på kr. 12635,-.

På bakgrunn av disse tallene kan vi sette opp et månedsbudsjett for en student som ikke jobber ved siden av studiene. Det vil se slik ut:

  • Husholdningskostnader kr 8.814
  • Husleie kr 5.000
  • Sum utgifter kr 13.814
  • Studiestøtte kr 12.636

Underskudd kr 1.178

Dette budsjettet er veldig nøkternt. Og det har flere mangler. Her er ikke tatt inn utgifter til studiemateriell (bøker o.l.), reiseutgifter til og fra hjemsted – utover daglige bussreiser. Det er også  sannsynlig at mange studenter har betydelig høyere husleie.

Sammenligner vi studiestøtten med laveste sats for arbeidsavklaringspenger (AAP), utgjør denne kr. 18.579,- pr. mnd., som altså er kr. 5950,- over studiestøtten. Denne ytelsen skal dekke de samme utgiftene som studiestøtten, med unntak av utgifter til studiemateriell. ​

Konsum​prisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester. Fra juli 2021 til juli 2022 steg prisene med 6,8 prosent. En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den klart viktigste årsaken til oppgangen.

Fra juni til juli i år steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med hele 7,6 pr​osent. Tabellen viser prisutviklingen fra juli 2021 til juli 2022, basert på vareutvalg.