Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Et mentorprogram og funksjonen det kan ha ser jeg helt klart at det er behov for, og vi vil starte et internt prosjekt med tanke på hvordan vi kan tilpasse en mentorfunksjon til våre behov, sier Astrid Jakobsen.
Hun jobber som seksjonsleder ved Nordlandssykehusets Seksjon for kunnskapsbygging, og er bekymret over hvor vanskelig det er å rekruttere nok sykepleiere.
Helse Nord har rundt 1500 ubesatte sykepleierstillinger.
– Vi har hatt en så krevende situasjon at vi ikke klarer å dekke opp våre sykepleierstillinger. Vi har brukt veldig mye energi og penger på å rekruttere, men de sykepleierne vi trenger finnes ikke å få tak i, sier Jakobsen.
Derfor forlater sykepleierne yrket
Flere studier har vist at utilstrekkelig introduksjon, fravær av mentorer og manglende støtte fra ledere, er blant de mest vanlige årsakene til at sykepleiere forlater yrket, sier Yvonne Hilli.
Både helseforetak og kommuner i Sverige og Norge var positive til at en mentorordning burde prøves ut.
Det var bakgrunnen for at Nord universitet startet forskningsprosjektet “Becoming a Professional Nurse” (BePROF) hvor man har utviklet en mentorordning og forsket på effekten det kan ha.
– Helseforetak og kommuner ble kontaktet for å høre om det var et reelt behov for å utvikle et mentorprogram. Alle var positive til det og så et behov for å skape en organisasjon og en struktur for å introdusere nyutdannede sykepleiere, sier Yvonne Hilli, forskningsleder for “BePROF”.
God effekt, viser forskning
Det nordiske samarbeidsprosjektet involverer både nye og erfarne sykepleiere og ledere ved sykehus og i kommuner i Nordland og Västerbotten fylke i Sverige.
De har bidratt til å utvikle og teste ut et evidensbasert mentorprogram.
– Mentorprogrammet har blitt testet ved ulike intervensjonsenheter på sykehus og i kommuner i syv måneder. Testperioden er evaluert og viser positive effekter fra mentorenes, menteenes og ledernes perspektiv, sier Hilli.
For å vite mer om effekten mentorordninger kan ha på lengre sikt, vil BePROF-prosjektet fortsettes med nye studier.
– Internasjonalt finnes det svært få studier som måler effekten av mentoring. I så måte er BePROF et interessant prosjekt, mener Hilli.
Må ivareta ansatte bedre
Tilbake til Astrid Jakobsen på Nordlandssykehuset.
Hun mener sykehusene må innføre tiltak for å beholde sykepleierne de allerede har, og sette inn spesifikke tiltak rettet mot ferske sykepleiere.
Det er her mentorprogrammet som prosjektet “BePROF” har lansert og forsket på kommer inn. Jakobsen har vært delaktig i prosjektet fra starten av og mener det er blitt så krevende å jobbe som sykepleier, at nyutdannede ofte ikke er klar for det som møter dem.
– Når de kommer ut av sykepleierutdanningen merker de som regel fort at kompetansenivået er lavt i forhold til hva som forventes. Det er egentlig ikke noe nytt, men nå er det veldig krevende, blant annet fordi vi ikke klarer rekruttere tilstrekkelig med sykepleiere til våre stillinger, sier Jakobsen.
Mye som skal mestres
Mangel på sykepleiere gjør at hver enkelt sykepleier får et tyngre ansvar.
–Det er færre sykepleiere med større ansvar, som skal ta seg av veldig syke folk som krever mye. Det er mye du skal mestre, den medisintekniske utviklingen og utviklingen innen fagkunnskap og behandlingsmetoder har vært ekstrem og vil ikke dekkes opp av utdanningen, sier Jakobsen.
Hun kaller opplevelsen mange studenter får som praksissjokk.
– Det er ikke samsvar mellom forventninger og realiteter. Vi er heller ikke gode på å følge opp de nye sykepleierne, nå som vi har et mer krevende helsevesen å jobbe i, sier Jakobsen.
Må gjøre jobbene mer attraktive
Hun mener det er helt avgjørende at de framover klarer å skape et miljø og ordninger, som gjør at sykepleierne trives på jobb, mestrer det faglige og har muligheter for å utvikle seg.
Nordlandssykehuset har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sykepleiere og helsefagarbeidere som har sluttet de siste årene. Den viser at høy arbeidsbelastning, mangelfull oppfølging og faglig oppdatering, er de mest sentrale årsaker.
Undersøkelsen skal lede til tiltak som skal motvirke utvikling. Jakobsen mener at den høye arbeidsbelastningen kan reduseres ved oppgavedeling.
Oppfølging av nytilsatte kan ivaretas med strukturerte mentorprogram, slik BePROF-prosjektet har vist, ifølge Jakobsen.
– Vi må sørge for at de har karriere og utviklingsmuligheter. Vi må ta de kostnadene det innebærer, vi har ikke råd til å la være. Vi ser at vi er nødt til å sørge for at de som starter blir. Rekrutteringen får vi lite ut av nå, sier Jakobsen.
Slik kan de lykkes
Skal Jakobsen og Nordlandssykehuset lykkes med en mentorordning, er det ifølge Yvonne Hilli ved Nord universitet, viktig at det får høy nok prioritet i organisasjonen.
– Det er viktig at mentorordningen blir en del av den daglige virksomheten, det vil si at det skapes struktur og rom for en lærende og helsefremmende arbeidskultur, sier Hilli.
Hun mener det er avgjørende at det er et tilstrekkelig antall med mentorer som har fått opplæring i rollen, og at det innarbeides en forståelse av at ordningen er en viktig del av arbeidet med å holde høy faglig kvalitet.
– Det er viktig at det finnes utdannede mentorer i hver enhet, men også at hele arbeidsteamet støtter hverandre. Mentorordningen skal ses på som en måte å sikre personalets kompetanse som en del av kvalitetsarbeidet og for å ivareta pasientsikkerheten.
Må få bedre lønn
For seksjonsleder Jakobsen på Nordlandssykehuset er det opplagt at arbeidet med å få nok sykepleiere, også handler om blant annet høyere lønn.
– Det er politisk og nasjonalt ansvar å gjøre noe med det, men det må gjøres.
Det vil være et viktig ledd i jobben med få ned andelen som leies inn fra vikarbyrå, mener Jakobsen.
– Det er nok noen som vil være i byrå fordi de får sett ulike steder, men vi ser helt klart at vi må styrke vår konkurranse om helsearbeidere både med ulike fleksible ordninger og lønn.
Må ta problemet ved roten
Tidligere trengte ikke sykehusene å gjøre seg attraktive i forbindelse med utlysninger, de fikk besatt stillingene sine uansett. Men nå er det stillinger som kan være ekstra krevende, som ikke får noen søkere.
– Det er et kjempeproblem. Vi går mot sommer og vi vet ikke hvordan vi skal få vikarer.
I og med at 80 prosent av utgiftene til sykehusene er lønnsutgifter, er det klart at utgiftene øker når ikke arbeidskraften finnes lokalt, men må komme fra andre steder.
– Jeg føler at vi ikke greier å ta tak i onde ved roten, vi bare dekker til hvert gap som dukker opp, men vi må få til mer grunnleggende endringer og vi er helt avhengig av universitetet og alle vi som jobber med dette klarer å finne nye gode måter å gjøre ting på, sier Astrid Jakobsen.
