To nye professorer fra egne rekker: – Viktig for fakultetet og universitetet

– Prosessen med å skrive søknaden og få oversikten over hva jeg har gjort var en fin reise gjennom min egen karriere, men det er klart man er spent på vurderingen man får over eget arbeid og om det er verdig en professor-tittel.

Det sier den nybakte professoren i velferdssosiologi Cecilie Høj Anvik som holdt insettelsesforelesning denne uka. Det samme gjorde Ingrid Fylling. Hun er nå professor i sosiologi.

– Jeg er veldig glad i faget mitt og det å bli professor i sosiologi som er en stor lidenskap for meg, er stas. Det er en anerkjennelse av jobben jeg har gjort for å komme hit, sånn sett er det kult, sier Fylling.

Nye tider, nye prosjekter

Cecilie Anvik har jobbet med velferdsforskning store deler av sitt liv, og har opp gjennom årene sett på en rekke aspekter av hvordan velferdsordninger brukes og produseres.

– Velferdsforskning har vært mitt felt hele veien, og jeg har sett på det både fra brukerperspektiv og fra tjenestene sitt ståsted. Jeg har også sett på relasjonen mellom brukere og tjeneste, og hvordan tjenestene produseres i møte mellom bruker og de som leverer tjenestene. Jeg har også sett på systemene og forvaltningen bak, sier Anvik.

For henne begynte det med oppdragsforskning, og etter hvert ble det naturlig å fortsette med å se nærmere på velferdsordningene. Det har hun ikke tenkt å slutte med.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg enda! Jeg ser at en del av de studiene jeg har gjort begynner å bli gamle, og vurderer blant annet å lage nye prosjekter hvor vi bruker lignende design, men innretter undersøkelsene på en litt annen måte tilpasset tiden vi er i nå, sier Anvik.

En utfordring med å gjøre forskning på mennesker i dagens verden, er at mye av deres kommunikasjon foregår digitalt. Her ser Anvik interessante problemstillinger.

– Det er spennende å se på hvordan vi kan løse det metodisk. Hvordan vi kan få tilgang til deres digitale verden, er noe jeg har tenkt en del på og som vil være artig å gå inn i, sier Anvik.

Snublet inn i sosiologi

Også Ingrid Fylling begynte sin karriere som oppdragsforsker. Til forskjell fra egeninitiert forskning betyr det å jobbe med prosjekter som andre har definert. Det har gjort at Fylling selv har følt at hun har jobbet med mange ulike ting, som ikke nødvendigvis har vært innenfor hennes kjernekompetansen.

Men i prosessen med å samle trådene fra et langt arbeidsliv, har hun oppdaget at hun egentlig har hatt et klart fokus i det meste hun har gjort.

– Jeg hadde et bilde av at jeg har vandret mye mellom forskjellige ting, men da jeg så gjennom prosjektene og publikasjonene viste det seg at det meste hang godt sammen, sier Fylling.

For henne er det velferdsforskning og skoleforskning som har stått i fokus med et kritisk blikk.

– Faget gir mange gode redskaper til å granske sosiale fenomener, og snu og vende på ting vi tar for gitt. Eksempelvis, er det gitt at det å diagnostisere skolebarn er lurt, hvorfor gjør vi det og hvor kommer føringene for å gjøre det fra, forklarer Fylling.

Selv om hun nå har en lang karriere bak seg på feltet, var det tilfeldigheter som fikk henne inn på dette sporet.

– Jeg snublet nærmest over sosiologi. Jeg skulle bare studere det ett år, men ble hekta og fortsatte, sier Fylling.

Oppmuntret til å søke

At hun valgte å søke om å bli professor nå, skjer blant annet etter oppmuntring og støtte fra ledelsen på fakultetet.

– Å skrive en slik søknad krever ganske mye tid, så man må bestemme seg for å sette av den tiden og det er jeg blitt oppmuntret til gjøre, sier Fylling.

Nøyaktig hvor lang tid hun er brukt er hun ikke helt sikker på, men et sted mellom to uker og to måneder.

– Søknaden innebærer at man skal skrive et dokument på mellom fire og seks sider, hvor man beskriver eget faglig utviklingsløp og vise hvordan de ulike tingene man har gjort henger sammen. Dette dokumentet vektlegges tungt og er viktig å gjøre bra, sier Fylling.

Hun har allerede i åresvis ledet forskningsprosjekter og hun driver undervisning. Det er med andre ord ikke nødvendigvis nye arbeidsoppgaver med den nye tittelen.

– Men det kan komme, og jeg vil alltid være åpen for nye oppgaver og nytt ansvar når det er nødvendig, sier Fylling.

– Viktig for universitetet

– Det er viktig for fakultet og for universitetet at vi får to nye professorer fra egne rekker, vi er helt avhengig av å ha en høy andel toppkompetente som kan lede og utvikle fagfelt og universitetet videre, sier dekan Elisabet Ljunggren, ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

For å oppnå professor-kompetanse er det ofte et krav om at man skal ha publisert vitenskapelig tilsvarende tre doktorgrader, innenfor ulike spesialfelt. Det tar tid, og derfor er det viktig med jevnlig påfyll av nye professorer, forklarer dekan Ljunggren.

– Professorene er en type forskningsleder og at vi har den type akademiske entreprenører som har en idé og et ønske med jobben sin her betyr mye. De skal både være med å utvikle sitt fagfelt videre, og ikke minst bidra til å bygge miljø og ta vare på doktorgradsstudenter. Rett og slett få flere med på den reisen de har vært gjennom, sier Ljunggren.

Per nå har Fakultet for samfunnsvitenskap har per nå rundt 25 prosent toppkompetente, det høyeste tallet blant fakultetene på Nord.

Alle fra samme faggruppe

Det er nytt for Fakultet for samfunnsvitenskap å arrangere en innsettelsesforelesning for å markere at man har fått nye professorer, med Fylling og Anvik har det så langt vært fire slike forelesninger.

Alle de professorene kommer fra faggruppen for Velferd og sosiale relasjoner, hvor Janne Breimo er leder.

– Det er nok litt tilfeldig at alle så langt kommer fra vår gruppe, men vi har opprettet et par aktiviteter i gruppa som vi tror har vært med på bidra til det, sier Breimo.

Hun referer til en "tekst i prosess"-gruppe hvor deltakerne melder seg på med en idé, også møtes de rundt en gang i måneden og gir hverandre tilbakemeldinger på det som er gjort siden sist. De har også begynt med faste søknadsskrivingsseminarer, hvor man øver på å skrive søknader om ekstern finansiering. Dette er noe som nå er adoptert av hele fakultetet.

– Å få inn eksterne forskningsmidler er en viktig del av det å være professor. Ofte hjelper det å ha en god CV, men viktigst er professorens evne til å presist beskrive hvilket kunnskapshull et prosjekt skal fylle og hvordan teamet skal gjøres, forklarer Breimo om sammenhengen.

Bra for miljøet

Faggruppelederen sier at det av en professor kreves at man tar initiativer til å sette i gang prosjekter, og få med seg andre mindre erfarne.

– Jo flere velfungerende professorer vi har, jo bedre er det for miljøet. Ofte er det professorer som pensjoneres, og derfor er det viktig å få inn nye, sier Breimo.

Ved et fakultet er det både såkalt meritterende og ikke meritterende oppgave. Det første er ting som er bra å på CV`en om du vil bli professor, mens det andre ikke er oppgaver som gir en bedre CV.

– Det er oppgaver som tar tid fra andre ting, men som må gjøres. Jeg tror det er viktig å spre disse oppgavene mest mulig utover fagmiljøet, slik at ikke noen blir sittende med mye slike ting som kan gjøre at de ikke kommer videre på karrierestigen, sier Breimo.