"Hvor lenge før alt kollapser?"

"Hvor lenge før alt kollapser?"
Studenter ble utfordret til å se for seg Arktis i 2040. Fra totalt sammenbrudd til bærekraftig fremtid.

«Hvor lenge skal vi holde på sånn før alt kollapser?»

Det spør Carter James Ayasse seg. Han er praktikant ved Arctic Business Index-prosjektet ved Nordområdesenteret på Nord universitet.

Det er et godt spørsmål, spesielt nå. Rundt 20 unge studenter og eksperter møttes i Brussel for å utforske hvordan Arktis kan se ut om 15 år – og om vi i det hele tatt er klare for det som kommer. De fleste kom fra Europa, men noen også fra USA og Canada.

Sammen med International Polar Foundation, Nord-Norges Europakontor og Brussels School of Governance sto Nord universitet bak arrangementet.

Se etterfilmen laget av Markus Thonhaugen ved Nordområdesenteret.

Å tenke det utenkelige

Scenarioplanlegging er en metode som utfordrer deltakerne til å se for seg flere ulike fremtider – ikke bare den "offisielle".

– Vi må ta alle scenarioene på alvor samtidig, sier Andrey Mineev. Han leder Arctic Business Index-prosjektet og hadde ansvaret for workshopen.

– Det handler ikke om hva som er mest sannsynlig. Alt vi klarer å forestille oss og analysere, finnes på et vis.

Andrey Mineev.
Andrey Mineev gir en innføring i arktisk utvikling og investeringer. Foto: Markus J. Thonhaugen.

Metoden ble opprinnelig utviklet for militæret og næringslivet, og hjelper beslutningstakere med å forberede seg på det uforutsigbare. Poenget er ikke å spå fremtiden, men å utforske mulighetene.

I Skandinavia har man tilpasset metoden for å få flere stemmer med i samtalen – og for å jobbe mot en bærekraftig fremtid folk kan enes om.

– Det er en blanding av kreativ og analytisk tenkning, forklarer Mineev.

Det er noe helt annet enn vanlige prognoser

Fire veier mot 2040

Studentene jobbet i grupper og utviklet fire scenarioer for investeringer og utvikling i Arktis. Fremtidsbildene spente fra geopolitisk kaos og ressurskappløp til fredelig samarbeid og bærekraftig vekst.

Selv de mest optimistiske scenarioene bød på vanskelige valg – som hvor mye lokalsamfunn skal få bestemme, eller når det er greit å sette fellesskapet foran individet.

Øvelsen viste tydelig at enhver fremtid har sin pris.

For masterstudent Johanna Remer fra Aalborg universitet satte øvelsen i gang tankeprosesser.

– Jeg tror mange av problemene vi sliter med i dag, kommer av at vi ikke tok fremtidsscenarioer på alvor, sier hun.

– Vi var rett og slett ikke forberedt.

Johanna Remer.
Scenarioene tok utgangspunkt i tre avgjørende usikkerhetsmomenter: geopolitiske spenninger, teknologisk utvikling og hvordan verden reagerer på klimaendringene. Her diskuterer Johanna Remer med gruppen sin. Foto: Markus J. Thonhaugen.

Gruppen hennes så på et scenario der de geopolitiske spenningene letter, men klimareguleringene svikter. Resultatet er et ukontrollert kappløp om ressursene i Arktis.

– Det blir kaotisk. Alle graver og borer så fort de kan, sier hun.

– Men i en verden som ellers, til en viss grad, er stabil.

En øvelse for hodet

Workshopen handlet ikke bare om Arktis. Den handlet også om å lære seg å tenke på nye måter.

– Som regel lærer vi mye om oss selv også i slike øvelser, ikke bare om Arktis, sier Mineev.

Samantha Farquhar fra den amerikanske kystvaktakademiet er vant med scenarioplanlegging – men vanligvis med utgangspunkt i helt konkrete situasjoner.

– I kystvakten sier vi gjerne: Det er oljeutslipp her, du har fire båter – hva gjør du? Veldig konkrete problemstillinger.

En så stor og overordnet øvelse var krevende, men også veldig givende

Samantha.
Samantha Farquhar presenterer gruppens funn. Foto: Markus J. Thonhaugen.

Håp og realisme

For Francesco Scognamiglio, student fra Italia, var dette første møte med scenarioplanlegging.

– Det var som å være politiker og analysere hva som skjer i Arktis, sier han.

– Forstå situasjonen i dag for å unngå problemer i morgen.

På spørsmål om hvilket scenario han tror mest på, svarer han ærlig:

– Ikke så positivt. Det er så mange motstridende interesser, så mange aktører.

– Jeg tror det blir et kappløp mot Arktis – uten én vinner.

Fransesco.
Francesco Scognamiglio deler sine tanker under gruppearbeidet. Det var første gang han deltok i en scenarioøvelse. Foto: Markus J. Thonhaugen.

Likevel håper han på en fremtid som gagner dem som faktisk bor der.

– At det ikke bare blir en kamp mellom stater.

Remer deler håpet.

– Jeg håper stemmene fra Arktis blir hørt i fremtidige politiske diskusjoner, sier hun.

– Og at regionen får forbli fredelig.

Verdt turen

Alle studentene vi snakket med, anbefaler workshopen til andre.

– Selv om du ikke kan noe særlig om Arktis fra før, er det kjempeinteressant, sier Francesco.

Man lærer utrolig mye på bare noen timer

Farquhar er enig.

– Det er en fin måte å treffe folk på, høre ulike synspunkter og tenke over hva som venter Arktis.

For Remer var det selve metoden som var det viktigste å ta med seg.

Denne måten å tenke scenarioer på kan jeg bruke i hverdagen, sier hun.

– Det satte tankene mine i sving.

Scenarioene fra workshopen ble presentert på Arctic Futures Symposium. Se presentasjonen her (fra 2:14).

The whole class.
Hele gruppen av deltakere. Foto: Markus J. Thonhaugen.

Fakta:

  • Workshopen ble gjennomført den 1. desember 2025 på VUB Campus i Brussel.
  • Rundt 20 deltakere fra Europa primært, men også fra USA og Canada.
  • Arrangører: Nordområdesenteret ved Nord universitet, International Polar Foundation, VUB Brussels School of Governance og Nord-Norges Europakontor.
  • Resultatene ble presentert på Arctic Futures Symposium-konferansen den 2. desember.
  • Scenarioplanlegging er en metode for å utforske flere mulige fremtider og ruste seg for usikkerhet.