Møt Nords ferske doktorer: Hvert år utdanner Nord universitet over tretti nye doktorer. I denne serien får du møte noen av dem. Foto: Lise Fagerbakk
I denne intervju-serien blir du kjent med noen av våre ferske doktorer; hva de har forsket på, hva som motiverte dem, og hva de skal gjøre videre.
Hva er en doktor i akademia?
En doktorgrad (Ph.d.) er den høyeste akademiske graden man kan oppnå. Den tildeles etter flere års forskning og studier, der kandidaten gjennomfører et selvstendig forskningsprosjekt og forsvarer avhandlingen sin offentlig.
En person med doktorgrad kalles ofte doktor og har spesialisert seg dypt innen sitt fagområde. Doktorgraden kvalifiserer til forskningsarbeid, undervisning på universitetsnivå og lederroller i kunnskapsintensive miljøer.
Doktorgradsutdanninger ved Nord universitet
Nord universitet tilbyr i dag fire doktorgradsprogrammer:
En femte ph.d.-utdanning er under vurdering, og tre fagområder er aktuelle: samfunnssikkerhet, innovasjon og entreprenørskap, helsevitenskap. En beslutning ventes i mars 2026.
Helena Costa – nyutdannet doktor fra FBA
Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har omtrent 800 studenter og 160 ansatte, fordelt på to studiesteder: Bodø og Steinkjer. Forskningsaktiviteten er organisert i fem faggrupper.
Navn: Helena Costa
Alder: 30
Bosted: Bodø
Kort om bakgrunn: Jeg er utdannet veterinær fra Portugal, og mine hovedinteresser er dyrehelse og naturvern.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
I doktorgradsarbeidet mitt utviklet jeg innovative metoder for å vurdere helsen til levende hvaler på en skånsom måte. Metodene inkluderte blant annet bruk av droner til å samle prøver av hvalenes «pust» og dyrking av hudceller fra hval i laboratoriet.
Jeg valgte dette temaet fordi tradisjonelle helseundersøkelser av ville hvaler er svært krevende, og nylige sykdomsutbrudd i Nord-Norge har understreket behovet for nye, skånsomme overvåkingsverktøy. Les også: Hvalens pust og snørr blir samlet inn med droner (forskning.no)
Hvordan har det vært å flytte til Norge og ta en doktorgrad ved Nord universitet?
Etter å ha kommet til Norge for masterstudiet i 2018, visste jeg allerede hvor mye jeg setter pris på livet i nord – naturen, dyrelivet og mulighetene for arktisk forskning. Å vende tilbake for å ta en doktorgrad ved Nord universitet har vært utrolig givende. Det har gitt meg muligheten til å bo og arbeide i et unikt miljø og samarbeide med engasjerte forskere som deler min lidenskap for arktisk naturvern.
Hva er planene dine nå som doktorgradsutdanningen er fullført?
Jeg holder for tiden på med en videreutdanning i Wildlife Conservation Medicine og skal snart starte en kort klinisk opplæring i en norsk dyrehage. Deretter håper jeg å fortsette i en postdoktorstilling som gir meg mulighet til å videreføre forskningen min på helse hos arktiske dyr.
Erlend Bønes – nyutdannet doktor fra FSH
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) har om lag 2100 studenter og 240 ansatte. Fakultetet er til stede på fem av Nord universitets studiesteder: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos og Vesterålen. Forskningsaktiviteten ved fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Erlend Bønes
Alder: 47 år
Bosted: Tromsø
Kort om bakgrunn: Utdannet sivilingeniør i informatikk ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø, jobbet ved Nasjonalt senter for telemedisin fra 2002-2015 og Universitetssykehuset Nord-Norge fra 2016 til jeg startet på doktorgraden i 2019.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på såkalte FACT (Flexible Assertive Community Treatment)-team, som gir oppsøkende behandling og oppfølging til personer med langvarige psykiske helseproblemer. IKT-løsningene disse teamene bruker er dessverre lite egnet for teamene, noe som fører til ekstraarbeid og at de mangler tilgang til viktig informasjon.
Jeg har forsket på hva problemene er i detalj, og hvordan de bør løses. Tilgang til fullstendig informasjon fra ulike journalsystem er en stor utfordring, og de elektroniske tavlene som brukes i de daglige møtene kan også forbedres. Jeg valgte dette temaet fordi det er en stor problemstilling i helsevesenet, der jeg kunne bygge videre på min tidligere arbeidserfaring.
Hva er det mest overraskende du oppdaget underveis i doktorgradsarbeidet ditt?
Det er et velkjent problem at informasjonsflyten mellom de ulike deler av helsetjenesten kan være vanskelig. Det var overraskende for meg at disse problemene er så ekstra tydelige i FACT-team. Dette er på grunn av organiseringen av teamene, der de har ansatte fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dermed oppstår problemene med informasjonsflyt innad i samme team.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Ved å beskrive problemene, og hvordan de kan løses håper jeg å legge til rette for utvikling av IKT-løsninger som oppfyller kravene til FACT-team. Spesielt ønsker jeg at beskrivelsene av problemene med informasjonsflyt vil gjøre at helsemyndigheter og leverandører av IKT-system jobber for å ta i bruk tekniske standarder som gjør informasjonsflyt enklere.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Jeg jobber nå ved Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø. Her ønsker jeg å fortsette å jobbe for at man kan bruke IKT-løsninger for å møte utfordringene i helsevesenet.
Sigbjørn Hunstad Skirbekk – nyutdannet doktor fra FSV
Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) har om lag 1900 studenter og 200 ansatte. Fakultetet er til stede på flere studiesteder. Den faglige aktiviteten på fakultetet er organisert i fem faggrupper.
Navn: Sigbjørn Hunstad Skirbekk
Alder: 30 år
Bosted: Bodø
Kort om bakgrunn: Jeg har så lenge jeg kan husket vært lidenskapelig opptatt av idrett, og særlig fotball. Det bidro til at jeg søkte meg til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim for å begynne på et masterprogram i idrettsvitenskap. Her fikk jeg fordype meg i allerede kjente temaer, men også utfordret mitt (glans)bilde av idretten slik jeg hadde opplevd den.
Det førte blant annet til at jeg skrev mastergradsoppgave om kvinnelige fotballsupporteres perspektiver på supporter-praksiser. Idrettens rolle og påvirkning på samfunnet, og hvordan sosial ulikhet både kan forverres og forbedres gjennom idrettslige praksiser har blitt et interessefelt, særlig knyttet til implementering og bruk av teknologi.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på implementering av videodømming i norsk toppfotball, med et særlig søkelys på hvilke betydninger implementeringen har for norske mannlige og kvinnelige toppfotballdommere og deres dommerkarrierer. Doktorgradsprosjektet har kombinert teoretiske perspektiver på kjønn og teknologi, for å undersøke kjønnede betydninger ved implementeringen av videodømming i Norge.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper prosjektet og funnene kan bidra til å vise hvor viktig det er å være bevisst på de sosiale konsekvensene når vi tar i bruk og forholder oss til teknologi og digitale verktøy. Teknologi er ikke nøytrale, objektive verktøy og det har (mange) konsekvenser. Det anser jeg som viktig langt utover diverse idrettsbaner.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Foreløpig har jeg en midlertidig stilling som universitetslektor her ved FSV i Bodø, og er i gang med både undervisning, veiledning og sensur. Jeg trives godt med å jobbe i akademia og håper jeg finner måter jeg kan fortsette å gjøre det!
Simen Raaen Sandmæl – nyutdannet doktor fra FLU
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) har om lag 3500 studenter og 315 årsverk, fordelt over flere studiesteder. Fakultetet organiserer den faglige aktiviteten i seks faggrupper, som har ansvar for forskning og utdanning på sine fagområder.
Navn: Simen Raaen Sandmæl
Alder: 35
Bosted: Malvik
Kort om bakgrunn: Omfattende idrettsbakgrunn som utøver, trener og leder i bredde- og toppidrett. Mastergrad i idrettsvitenskap og noe økonomiutdanning. Arbeidet som universitetslektor de siste fem årene.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på praktisk bruk av AI-basert sensorteknologi i fotball. Bruk av AI-basert teknologi er et svært aktuelt tema i dagens samfunn, og likeså i idretten. Sportsteknologi-industrien har skutt fart de siste ti årene og stadig flere aktører konkurrerer om markedsandeler i et sterkt kommersialisert og konkurranseutsatt marked.
I mitt Ph.d. prosjekt ønsket jeg å se hvordan AI-basert sensorteknologi kan brukes for å estimere fysisk belastning for spillerne. Dette er svært aktuelt, og også interessant gitt at denne teknologien fortsatt er i startfasen og ennå ikke fullstendig integrert i fotballen for å måle fysiske variabler. Mitt prosjekt har derfor muligheten til å påvirke fremtidig bruk av AI-basert teknologi i fotball ved å kartlegge teknologiens egnethet i praksisfeltet.
Hvordan håper du at forskningen din vil bli brukt eller få betydning fremover?
Jeg håper at min forskning vil få en betydning for praksisfeltet gjennom bedre kunnskap om hvordan man kan innhente, tolke og nyttiggjøre seg av estimater av fysiske variabler i fotball for å bedre prestasjonsevne og forebygge skader.
Hva skal du gjøre nå som doktorgradsutdanningen din er over?
Nå skal jeg fortsette og undervise og samtidig etablere noen nye forskningsprosjekter. Jeg ønsker å videreutvikle min kunnskap innenfor teknologianvendelse i idrett og gjennomføre prosjekter som kan ha en innflytelse på praksisfeltet.
Griffin Goldstein Hill – nyutdannet doktor fra FBA
Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har omtrent 800 studenter og 160 ansatte, fordelt på to studiesteder: Bodø og Steinkjer. Forskningsaktiviteten er organisert i fem faggrupper.
Navn: Griffin Hill
Alder: 30
Bosted: Oslo, Norge
Kort om bakgrunn: Jeg har vokst opp i Nord-California, USA, og havet har alltid fascinert meg. Fra tidlig alder visste jeg at jeg ville bruke karrieren min på å studere det marine miljøet. Da jeg forsto hvor mange trusler havet står overfor, ble målet mitt raskt å «redde havene».
Fra en bachelorgrad ved Stanford, der jeg studerte korallers toleranse for varme og genetisk mangfold hos sølvlaks (Oncorhynchus kisutch), til en mastergrad ved UiT om stressfaktorer som truer polartorsk (Boreogadus saida), har interessen min for havet bare vokst.
Jeg liker å bruke ulike verktøy som genomikk, modeller for artsutbredelse og klimamodeller for å forstå sårbarheten til oppdretts- og villpopulasjoner i møte med klimaendringer.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
I doktorgradsarbeidet mitt har jeg undersøkt hvordan klimaendringer påvirker både akvakultur og ville marine bestander. Klimaendringer virker globalt, men har også svært lokale konsekvenser. Enkelte arter har en nøkkelrolle i å opprettholde økosystemer under stress – tang er et godt eksempel.
Tang gir kystsystemer motstandskraft mot endringer som oppvarming og forsuring. Derfor har jeg kombinert globale analyser av akvakulturens sårbarhet med lokale studier av genetisk mangfold og fremtidig risiko for ville tangpopulasjoner i Norge og Nord-Atlanteren.
Hva var mest overraskende underveis i doktorgradsarbeidet?
Gjennom et modelleringsprosjekt jeg startet sammen med en annen doktorgradsstudent ved Nord, fant vi at små økninger i tangens toleranse for varme kan halvere forventede tap som følge av klimaendringer. Prosjektet vokste frem gjennom uformelle samtaler i gangene på Nord og ble senere publisert – med viktige mål for fremtidige prosjekter som jobber med å styrke tangens robusthet.
Hvordan har det vært å flytte til Norge og ta en doktorgrad ved Nord universitet?
Etter å ha tatt mastergraden min i Tromsø, er jeg en av de få som kan si at jeg flyttet sørover for å gå på et universitet som heter «Nord». Bodø ga en flott ramme for oppturer og nedturer i doktorgradsperioden. Ph.d.-miljøet ved Nord var et høydepunkt, med mange ulike land, perspektiver og bakgrunner representert.
Hva skal du gjøre nå som doktorgraden er fullført?
Etter å ha forsvart doktorgraden min på en fredag, startet jeg allerede uken etter som postdoktor ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Her jobber jeg med utvikling av økosystemmodeller for Skagerrak- og Kattegat-regionen – en økonomisk og økologisk viktig forbindelse mellom Nordsjøen og Østersjøen. Målet er å forstå effektene av flere stressfaktorer, som fiske, klimaendringer, forurensning og forsuring, i et klima i endring.
Justyna Szynkiewicz – uavhengig forsker/nyutdannet doktor fra FSV
Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) har rundt 1 900 studenter og 200 ansatte. Fakultetet er til stede på flere studiesteder. Den faglige aktiviteten er organisert i fem forskningsgrupper.
Navn: Justyna Szynkiewicz
Alder: 37
Bosted: Trondheim, Norge
Kort om bakgrunn: Jeg vokste opp i Polen, hvor jeg tok to mastergrader innen samfunnsvitenskap. Under studiene fikk jeg muligheten til å delta i et internasjonalt utvekslingsprogram i Cagliari, på øya Sardinia i Italia. Det var en livsendrende opplevelse som inspirerte meg til å utvide horisonten ytterligere.
I 2015 flyttet jeg til Oslo for å starte et internasjonalt prosjekt, og siden har jeg bodd i Norge. Etter hvert slo jeg meg ned i Trondheim, og i 2017 begynte jeg på doktorgraden i sosiologi ved Senter for fremragende IT-utdanning, et samarbeidsprosjekt mellom Nord universitet og NTNU. Jeg er en tverrfaglig forsker med stor interesse for høyere utdanning og teknologi.
Hva har du forsket på, og hvorfor valgte du dette temaet?
Jeg har forsket på hvordan studenter i IT-utdanning utvikler sin profesjonelle identitet. Spesielt har jeg sett på hvordan prosjektbasert læring påvirker denne prosessen – hvilke verdier, normer, ferdigheter og faglige fellesskap studentene møter på veien mot å bli fremtidige teknologiprofesjonelle.
Hva var mest overraskende underveis i doktorgradsarbeidet?
Det som overrasket meg mest, var hvor høyt studentene verdsetter sosiale og mellommenneskelige ferdigheter – og at mange av dem mener disse er viktigere enn teknisk kompetanse. Det utfordret mine antakelser om hva IT-studenter opplever som mest meningsfullt.
Hvordan har det vært å flytte til Norge og ta en doktorgrad ved Nord universitet?
Min reise med Norge startet før doktorgraden, og den har vært både lærerik og livsendrende. Å bo her har styrket min motstandskraft og gitt meg et bredere perspektiv. Jeg har møtt inspirerende kolleger og venner og bygget relasjoner som har beriket både mitt personlige og faglige liv.
Hva skal du gjøre nå som doktorgraden er fullført?
Jeg ønsker å fortsette en akademisk karriere og videreutvikle min forskerkompetanse. Målet mitt er å bidra med min ekspertise i miljøer som fremmer både faglig utvikling og meningsfullt samarbeid.
