Universitetet til Kateryna er bomba tre gonger – held fram med å undervise

Universitetet til Kateryna Maksom har blitt bomba tre gonger sidan Russland sin invasjon starta i 2022.

Hovudbygget ved Chernihiv Polytechnic National University ber framleis arr etter eksplosjonane. Likevel held undervisninga fram - med hjelp frå TURBO, eit prosjekt leia av Nord universitet.

– Vi underviser vidare, seier Kateryna.

– Eit universitet er ikkje berre ein bygning. Det er òg menneske.

Undervisning under flyåtak

Som leiar for institutt for sosialt arbeid står Kateryna overfor umoglege val kvar dag.

– Det er veldig vanskeleg, for vi prøver å undervise studentane kvar dag under farlege forhold. Kvar dag må vi finne løysingar.

Nokre dagar er risikoen for bombing for stor, og undervisninga må stoppe. Andre dagar går dei over til nettundervisning når flyalarmane går.

IT-utstyret som er kjøpt inn gjennom TURBO-prosjektet gjer det mogleg med hybridundervisning som raskt kan tilpassast situasjonen, fortel ho.

– Utstyret vi har fått gjennom prosjektet hjelper oss å tilby undervisning av høg kvalitet i hybrid form, der vi kombinerer deltaking i klasserommet og på nett.

Kateryna var ein av over 120 deltakarar på den nylege TURBO-konferansen ved Kozminski University i Warszawa. Der drøfta dei korleis universitet kan overleve, og samtidig hjelpe internt fordrevne med å busetje seg og finne seg til rette.

Utdanning for dei fordrevne

For fordrevne menneske, som dei Kateryna arbeider med, er tradisjonelle universitetsgradar lite praktiske.

Partnarane i TURBO-prosjektet har difor utvikla kortsiktige og fleksible utdanningsprogram som raskt kan bidra til å byggje opp att karrierar.

– Desse er svært fleksible og retta mot behova til deltakarane og samfunnet, forklarar førsteamanuensis Veronika Vakulenko ved Nord universitet, prosjektet sin institusjonelle koordinator.

I motsetnad til tradisjonelle gradar som tek fleire år, kan desse programma skreddarsyast for å møte umiddelbare behov.

Tala viser effekt: 217 internt fordrevne har fullført første semester, med eit mål på 350 for heile året.

Sju ukrainske universitet driv no desse programma.

For forskar Valeriia Melnyk, som arbeider med administrasjonen av TURBO-prosjektet, var det sterkt å sjå resultata.

– Det var fantastisk å sjå korleis folk får noko ut av prosjektet vårt, fortel ho.

Ser verdien

Ukraina sitt utdannings- og forskingsdepartement sende representantar til konferansen for å sjå resultata frå TURBO på nært hald.

Vitaliy Nosok frå departementet kallar det «eit veldig interessant prosjekt» som kan bli utvida, til òg å hjelpe veteranar med overgangen til sivile karrierar.

Prosjektet kan bli verdifullt for dei sentrale styresmaktene og leggje grunnlag for nasjonale tilrådingar.

Eg meiner det heilt klart har potensial til å bli det første steget mot eit større prosjekt.

Vegen vidare

Prosjektleiar, professor Anatoli Bourmistrov, ser vidare implikasjonar for Europa.

Han peikar på at den ukrainske krisehandteringa kan gi lærdom om korleis andre europeiske land kan møte framtidige utfordringar.

Det EU-finansierte prosjektet på 9,5 millionar kroner går fram til desember 2026, men deltakarane planlegg allereie vidare utover den tidsramma.

Den neste konferansen er planlagd hos ein av dei ukrainske prosjektpartnarane, dersom krigen er over.

– Vi kryssar alle fingrane for at krigen skal vere avslutta då, seier førsteamanuensis Olga Iermolenko ved Handelshøgskolen, Nord universitet.